Sist uke lanserte Regjeringen Solberg sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014. I skyggen av bråket rundt 11 måneders studiefinansiering sniker Regjeringen inn et angrep på bærebjelken i norsk høyere utdanning – gratisprinsippet.
Ved ikke å innføre 11 måneders studiestøtte jobber Regjeringen direkte mot sitt eget mål om å realisere kunnskapssamfunnet. Selv om Regjeringen kan skryte av den største økningen av studiestøtten på mange år, utgjør den ikke mer enn fire middager i kantina. Det er middager studentene ikke har tid til å spise, fordi de må jobbe.
For studentene kunne statsbudsjettet 2014 betydd frihet til å studere. I stedet sitter vi stadig lenket til kassen på Rimi.
At Regjeringen ikke vil innføre 11 måneders studiestøtte er et enormt tap for kunnskapsnasjonen Norge.
Vi vil likevel løfte noe som vil få langt mer fatale konsekvenser om det blir innført: Tukling med prinsippet om at norsk offentlig utdanning skal være gratis for alle.
Å utrede innføring av skolepenger for internasjonale studenter med sikte på innføring i 2015 uten i det hele tatt å ha reist debatten i forkant er i seg selv udemokratisk og korttenkt. Vi ser tre åpenbare grunner til at innføringen er en eksepsjonelt dårlig idé.
For det første vil en slik kunnskapstoll svekke Norge som en attraktiv utdanningsnasjon. Vi mister muligheten til å tiltrekke oss de klokeste hodene fra hele verden. Disse vil isteden forsvinne til andre nasjoner.
Da Sverige innførte denne typen skolepenger raste antallet søknader fra internasjonale studenter fra utenfor Europa med 90 prosent. En liten og dyr nasjon som Norge er avhengig av kompetansen til studenter og akademikere fra andre land.
Gratis utdanning er et konkurransefortrinn. Ved å fjerne det spenner vi ben på oss selv.
Dessuten har vi et ansvar for å bidra til bedre verden for alle. Med de store ressursene vi forvalter er det vår fordømte plikt å sørge for at de gagner flere enn oss selv. Utveksling bidrar også til demokratisering og forståelse ulike kulturer i mellom. Å innføre skolepenger er usolidarisk, egoistisk og kunnskapsløst. I tillegg er det med på å gjøre utdanning til en vare som kan kjøpes og selges, en tendens Norge så langt har klart å stå i mot. Utdanning skal være et gode for samfunnet som helhet, og ikke være forbeholdt de som har råd.
Et siste skremmende faktum er eksemplene fra våre naboland i Europa. Der ble skolepenger for internasjonale studenter inngangsporten til skolepenger for alle studenter. Lik rett til utdanning, gjennom gratisprinsippet og velferdsordninger, er en av grunnsteinene i velferdsstaten.
At Regjeringen Solberg tar sikte på å innføre en usolidarisk studentavgift burde derfor bekymre langt flere enn de internasjonale studentene selv.
Les også: